Veien videre: juss, støy og nettradio?

HOLDER MOTET OPPE: Mandag 26. oktober hadde Radio Revolt som vanlig allmøte. Tidligere redaktør Sverre Torp Solberg orienterte om veien videre.

Mandag 26. oktober redegjorde tidligere redaktør i Radio Revolt, Sverre Torp Solberg, for radioens medlemmer om tingenes tilstand.

Hva gjør vi nå?

Med all sannsynlighet, så faller vi av lufta fra 1. januar. Sjansen for at Kultur- og kirkedepartementets vedtak blir omgjort er svimlende liten. Vi må belage oss på at det verste skjer, at vi blir en nettradio, for eksempel. Når det er sagt – så er ikke det det verste som kan skje. Vi har vært gjennom verre ting før.

Det som nå har skjedd er at Mediastud, eierne våre, har satt en advokat på saken for å gå gjennom og se om det er noen klagemuligheter for oss. Vi prøver bare å kaste juss på det til det går over. (Latter i salen)

Vi prøver bare å kaste juss på det til det går over.

Det er ikke sikkert at det finnes noe der for å få gjort om vedtaket. Det advokaten i all hovedsak ser på, så er det for det første om det er brudd på forvaltningsretten, der står det at alle søkere skal ha klagerett, rett til å klage på et vedtak som et gjort – vi har aldri fått nei, og dermed aldri hatt noe behov eller noen anledning for klage, bortsett fra siste instans. Hvis det er slik at vi egentlig skal ha klagerett, så får vi nok klage, og så får man et endelig vedtak etter det igjen.

Det andre han jobber med er å se om det har foregått riktig saksbehandling, fordi, den klagen som SBS, altså Radio1, sendte inn til Kultur- og kirkedepartementet, har de fått avslag på, på alle punkter. Kultur- og kirkedepartementet ser ut til å ha gjort en vurdering utover den konkrete klagen, og hvis de har gjort det, så kan det være lovstridig, fordi den vurderingen Medietilsynet har gjort, skal bli stående, med mindre SBS har klaget direkte på det vedtaket. Det er en mulighet for at det utlyses på nytt, eller at vi har en klagerett.

Hva er alternativene våre?

Alternativene vi har i dag er nisjekonsesjon eller samarbeid med en av radiokanalene som har allmennkonsesjon, og dermed rett og plikt til å sende 12 timer i døgnet, 7 dager i uka, altså 12 timer som de ikke er pliktet til å fylle opp. Der kan vi komme inn.

I tillegg finnes en ren nisjekonsesjon, det er sender blant annet Betel, og litt andre ymse kanaler, der og finnes det kanskje en mulighet for å komme inn – spørsmålet er hvor attraktivt det vil være for oss. Begge de konsesjonene er mye dyrere enn driften av den frekvensen vi har i dag, fordi det er flere sendere og større område, så blir det større avgifter og høyere TONO-avgift.

Siste alternativ er jo en nettradio. Og det høres kanskje veldig kjipt ut sånn i utgangspunktet, men det trenger ikke være det, om vi får oppdaterte nettsider hvor program kan legges ut så folk kan høre dem når de vil med musikk, såkalt stream on demand, og også podkast av program, og også livestream 24 timer i døgnet, så kan det kanskje være likegodt for vår målgruppe, selv om FM hadde vært topp, det óg.

Kostnadene ved bare å sende på nett er betraktelig lavere enn hva vi har i dag, og vi trenger i utgangspunktet ikke mye penge for å komme i pluss igjen.

For det første finnes det ikke 14 timer lokalt innhold i Trondheim, og det finnes ikke nok kommersielt liv her til at det blir nok annonser.

Hvis vi går inn, så er det 5 store kommersielle aktører som er igjen i Trondheim. Det er fem store aktører, som trenger masse penger, for å drifte. De har lovet over 12 timer med lokalt innhold, alle sammen, unntatt radio1, som har lovet 10.

12 timer lokalt innhold, hvert døgn, da må ha nesten vårt antall medarbeidere (100), som jobber med det redaksjonelle, i tillegg til at de trenger de folk til å selge annonser. For det første finnes det ikke 14 timer lokalt innhold i Trondheim, og det finnes ikke nok kommersielt liv her til at det blir nok annonser. Og omkring et år så kommer nok minst en av disse til å gå konkurs.

Ingenting blir omgjort av at sivilombudsmannen ser på konsesjonstildelingene. Og hvordan man eventuelt kan bruke det, får vi se på, men uansett så kan ikke det vedtaket bli omgjort før Kultur- og kirkedepartementet sier selv at det har skjedd en feil, eller man går til retten.

Enorm støtte

Sjur (redaktøren) har snakket stortingsrepresentant Olemic Thommessen, som er talsmann for blant annet kultur og og medier for Høyre. Han har lovt å stille spørsmål om hvorfor vi har blitt lagd ned til Giske og Huitfeldt.

Vi har opplevd en enorm støtte, og huske på det, og være ydmyke for det, ikke bare fra Samfundet, men også NSU og StL som er nasjonale, flere organisasjoner som er nasjonale, og også en god del av kultur- og musikkmiljøet i Trondheim som backer oss opp.

Medietilsynet er fagfolk. De som sitter i Kultur- og kirkedepartementet er politikere, og kom til en annen konklusjon.

Den konsesjonen vi i utgangspunktet ble tildelt, skal gis ut i fra en helhetsvurdering som går på lokalt innhold , lokal tilstedeværelse og lokalt mediemangfold. Det som da har skjedd er at Medietilsynet har gjort en skjønnsmessig vurdering, og så at SBS hadde bydd flere minutter enn oss med lokalt innhold, men vi vant fram fordi vi lovet større tilstedeværelse, og vi bidrar til et større eiermessig mangfold enn det Radio1 gjør. Og den vurderingen har jo Medietilsynet kommet til to ganger. Medietilsynet er fagfolk. De som sitter i Kultur- og kirkedepartementet er politikere, og kom til en annen konklusjon.